Ranveig Eckhoff: Napoleon Bonaparte skal ha sagt det sånn: Hva er historie, om ikke en fabel vi har blitt enig om? I Yuval Noah Hararis bok Homo Deus – a brief history of to-morrow trekker den israelske bestselgerforfatteren denne fabelen inn i fremtiden. Det er en fremtid som allerede har oss i sitt grep. Som tester vår evne og vilje til å bidra til det 21. århundres agenda, en agenda som blant annet beskjeftiger seg med temaene udødelighet og kunstig liv. Som utforsker hvordan vi planlegger å beskytte vår sårbare verden fra vår egen ødeleggende makt.
Kampen mot sult, sykdom og krig. I tusener av år sto dette øverst på menneskehetens prioriteringsliste. Filosofer og store tenkere mente at disse ondene var del av Guds kosmiske plan og menneskenes feilbarlighet. At de ville følge oss til siste slutt. Faktum er at vi allerede har klart å minske disse største problemene i overraskende grad. Det har for lengst blitt til at Gud spår, mennesket rår. For første gang i historien dør flere mennesker fordi de spiser for mye, ikke for lite. Flere dør av alderdom enn av smittsomme sykdommer. Flere mennesker dør, ifølge Harai, for egen hånd enn av soldaters, terroristers og kriminelles ugjerninger.
Hvilket menneske? Skjønt verdens ledere fremdeles må putte kampen mot økonomisk krise og militære konflikter på timeplanen, kan menneskeheten i dag løfte blikket mot nye horisonter. Og hva ser den der? Spørsmålet blir akutt med tanke på den gigantiske makten bioteknologi og informasjonsteknologi utstyrer oss med. Fattigdom og nød vil ikke fordunste over natten. Det oppsiktsvekkende er at vi for første gang i menneskehetens historie er i ferd med å skape et nytt menneske.
Hvem blir vi? Dette mennesket vil for eksempel kunne bekjempe sykdom ved å sende nanoroboter gjennom blodomløpet vårt. De vil kunne identifisere sykdommer, drepe patogener og kreftceller. Før var menneskets viktigste kilde til rikdom materielle goder som gullminer, hveteåkre og oljebrønner. I dag er dagsfersk kunnskap viktigste basis for velstand, samt effektiv bremsekloss for krig. Det Rwanda tjente på et helt års plyndring av Kongos coltanminer, tjener Kina per dag på fredelig handel. På den annen side har vi i dag andre, kunnskapsbaserte midler til å skape kaos, gjennom cyberkrig og computerspionasje. Et annet problem er mennesket selv. De aller fleste har til gode å si til seg selv at «nå har jeg nok, det greier seg. Nå setter jeg meg heller ned og skriver poesi.»
Uansett balansegangen mellom løste og nye problemer, forklarer Harari, vil en ny kunnskapsbasert agenda dreie seg om udødelighet, lykke og guddommelighet. Basert på FNs menneskerettighetserklæring, som fastslår at rett til liv er en fundamental verdi, blir død nærmest en forbrytelse mot menneskeheten. Den skulle vi – og kan vi – bekjempe. For livet har ikke lenger nødvendigvis en utløpsdato. Men det vil koste. Så – like muligheter er ut, udødelighet er in.
Lykke står på programmet. Vitenskapen beskriver lykke som en kroppsfunksjon, styrt av vårt biokjemiske system. For å heve globale lykkenivåer må vi manipulere den menneskelige biokjemien. Og det er vi forøvrig godt i gang med. Stadig flere mennesker tar psykiatriske medisiner regelmessig, ikke bare for å kurere sykdom, men også for å prestere mer eller bare søke nytelse. Samtidig viser det seg at denne veien til lykke er problematisk. I USA døde for eksempel en halv million mennesker de siste femten årene på grunn av opiater. Slik lykke er ellers kortvarig og fører til følelsesmessige tømmermenn, når lykkefølelsen forlater kroppen. Gammel visdom, egentlig, i Buddhas stil.
Oppgraderingen til guddom. Den ville videre følge ett av tre mønstre: det biologiske, det IT-teknologiske, eller utviklingen av ikke-biologiske vesener. For å illustrere det siste: Lamme pasienter er per i dag i stand til å bevege kunstige lemmer eller bruke computere kun ved hjelp av tanken. Elektriske tankelesende hjelmer gjør oss for eksempel i stand til å betjene elektriske gjenstander i huset. Løp og kjøp på nettet for 400$. Og er dette markedet først bredt etablert, er det irreversibelt.
Hva vil vi? Hararis scenarier er grundig underbygget. Historikeren bruker brorparten av 462 sider på å undersøke hvem Homo sapiens virkelig er, hvordan humanismen ble den dominante verdensreligionen – og hvorfor forsøket på å oppfylle den humanistiske drømmen truer med å tilintetgjøre den.
Hararis kjernetema: Påstanden om at algoritmer er verdens viktigste begrep i dag. Algoritmer – metodiske skritt som kan brukes for å gjøre beregninger, løse problemer og ta beslutninger – vil ta over i rasende tempo. De vil invadere våre kropper, våre arbeidsplasser – og de aktualiserer spørsmålet om menneskets frie vilje. Allerede i dag skal det lite til før Google og Facebook vet mer om oss enn vi selv gjør. Dermed kan de styre våre behov mens vi intetanende tror vi er individer med egenskaper som tilhører oss og ingen andre. Arbeideren som håper på en verden av i går, med nevekraft og gamle, «respektable» yrker, har tøffe tider i vente. Algoritmene vil fort feie ikke bare dem, men mer kvalifiserte yrkesutøvere, som lærere, leger, advokater, av banen.
Svar vi venter på. Hva vil skje med arbeidsmarkedet når kunstig intelligens slår ut de fleste av menneskets kognitive ferdigheter? Hva blir resultatet av en gigantisk ny gruppe med økonomisk ubrukelige mennesker? Hva vil skje med familier, parforhold og pensjonsfond når nanoteknologi og regenererende medisin gjør åttiåringer til de nye femtiåringene? Hva vil skje med samfunnet, når bioteknologi gjør designerbabyer akseptabelt, og hva skjer når de rike blir gudemenn og de fattige må vinke farvel til fremtiden?
Skremselsfanatiker – er Yuval Noah Harari ikke. Han later heller ikke som han har alle svarene. Men han gjør én ting krystallklar: Mennesket har aldri i sin historie stått foran en brattere læringskurve. De som ignorerer det, vil samle seg i hærskarer av tapere.
Yuval Noah Harari: Homo Deus A Brief History of Tomorrow
Penguin Random House/Vintage UK 2017 ranveige@gmail.com
RANVEIG ECKHOFF business & pleasure 